Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

bilde Kun vann og brød =  Meny for fortidens straffange og nåtidens NAV-klient

Jeg er positiv til å gjøre noe i fellesskap for å få en endelig slutt på alle de avskyelige overgrepene NAV utsetter sine brukere for.  Det er naturligvis forskjellige behov og intensjoner for medlemskapene.  Det ser også ut til å ha engasjert mennesker med forskjellige NAV-erfaringer, dog med en fellesnevner, som i mitt hode, kalles «NAV-uhyret».   Dette «NAV-uhyret» er åpenbart mangehodet, har overutviklede munner og kjever som knuser alt de kommer i kontakt med til det ugjenkjennelige, er ekstremt trangsynte, lukter kun mistro, ørene er bare til pynt og huden mangler både blodforsyning og følelse.  Dessverre er ikke disse hodene utrustet med påkrevet kunnskap, langt mindre klokskap og forstand.  

Ved at medlemmene i forum som dette, fritt får fortalt sine historier, dannes det etter hvert en oversikt/et mønster over konsekvensene dette «NAV-uhyret» avstedkommer.  Vi har alle oversikt over vår egen situasjon og opplever den gjerne både vond og vanskelig.  For mange er det en kamp for å overleve.   Vi har måttet tåle tilbakemeldinger, også fra helsepersonell og politikere, der vedkommende ikke har villet/orket å forholde seg til faktiske forhold og valgt ansvarsfraskrivelsen.  Det å vite noe, forplikter, så da er det jo best ikke å vite….

Da jeg fikk erfart hvordan «NAV-uhyret» i praksis fungerte, bestemte jeg meg for å sørge for at det skulle bli vanskelig for den politiske ledelsen i Norge, å si at de «ikke var klar over hvilke konsekvenser deres beslutninger ga for de svakeste i samfunnet».  Jeg har derfor, de siste årene, informert statsministeren, samtlige ledere for våre politiske partier, aktuelle ministere og deres departement, arbeids- og sosialkomiteen, kontroll og konstitusjonskomiteen samt enkelte andre politikere.  Videre har jeg også valgt å informere Kongen ved et par anledninger.  Den politiske ledelsen møtes som kjent jevnlig rundt majestetens bord og han er jo også Konge for meg og andre skandaløst behandlede NAV-klienter.     

 

Norge, har i realiteten, ikke et eneste kontrollorgan med makt og myndighet, kun rådgivende og /eller anmodende funksjon. Noen kontrollerer kun seg selv, gjerne da med ansatte i doble funksjoner.  I det Norske rettssystemet, Trygderetten inkludert, har jeg erfaringer som gjør at NAV-klienten kommer ut som den tapende part. Dette selv der det foreligger bevis som skulle tilsi det motsatte.   Ved klage til Sivilombudsmannen kreves det at saken ikke er i rettssystemet, noe som kan forsinke prosessen betydelig, dersom saken likevel etter hvert må til retten. NAV byter stadig loven, uten at noen i nevnte kontrollorganer eller styrende organer hever så mye som et øyenbryn.  Følgende lovbrudd kan dokumenteres: forfalskning av helseopplysninger, fjerning/underslag av bevis til bruk i retten, fremsatte usannheter, brudd på lovnader og bedrageri av stønader - mange millioner hittil.  Dette for å nevne noen få lovbrudd.  I mitt tilfelle samarbeider NAV med KLP forsikring for å hindre at jeg får utbetalt korrekt forsikring. Ved slikt bedrageri, som jeg er utsatt for, sparer staten gigantbeløp hvert år.  Det er ikke til å undres over at politikerne unnlater å gjøre noe for å få stoppet denne ukulturen.   Siden NAV ikke har gjort opp for seg, forteller det at jeg umulig kan være «en del av fellesskapet».  Enkelte av sakene er så åpenbare brudd på gjeldende lover, at jeg har sett meg nødt til å politianmelde forholdene.  Den neste flaskehalsen er hvordan politiet velger å håndtere anmeldelsene, - fra en NAV-klient, som i Norge er ensbetydende med - verdiløshet.

 

Finansministeren ble tilskrevet vedrørende tilbakeføring av skattepengene mine, innbetalt i løpet av de nesten 40 årene jeg arbeidet i helsevesenet.  Brevet er fortsatt ubesvart etter to år.  NAV har nå stanset alle stønader og jeg har måttet tigge for å ha noe å spise, ikke kunne gjøre annet enn å se på at jeg mister alt materielt jeg har skaffet meg gjennom et langt arbeidsliv, forsikringer opphører og strømmen stenges, for å nevne noe.  Jeg lever for det meste på gammelt brød som ellers ville vært brukt til dyrefor.  Dette får jeg gratis i sekker på butikken.  Bokstavelig talt så lever både jeg og mine firebente venner på vann og brød.   Dette er eksempler på dagens velstands Norge.

 

Leser at noen har håp om forandring etter valget til høsten.    Hittil har samtlige ledende politikerne kun lagt sten til byrden for NAV-klienter.  Daglig poengteres belastningen, ikke-arbeidende NAV-klienter, les: samfunnssnylteren, er for det Norske samfunnet.  Politikerne gjør NAV-klienten til «det Norske samfunnets avskum».  Nåde den som er så uheldig å bli syk, automatisk blir alle mistenkeliggjort på det groveste.  Alle må arbeide, - i hvert fall litt……    Hvordan og hvor hen gikk det så katastrofalt galt, at det ble «NAV-uhyret» som tok over arbeidet til legen, med å ha det medisinske hovedansvaret for pasienten?   Hvor er det blitt av legegjerningen og legens ansvarlighet? 

 

Jeg har vært i et møte på stortinget, hyggelig, men resultatløst.  Politikerne vegrer seg for å ta tak i «NAV-uhyret» og skjuler seg bak argumenter om at «de ikke kan gå inn i enkeltsaker».   Denne gruppen kan kanskje vise at det ikke dreier seg om kun enkeltsaker? Politikerne har jo nå startet sankingen av enkeltstemmer, fra enkeltmennesker, til høstens valg. Kanskje vil den beste reaksjonen være at absolutt ingen stemmer?  Kanskje skulle samtlige politikere vært byttet ut, for hva skal vi med politikere som legger for dagen alvorlige holdningsbrister og ikke jobber for alle menneskers beste?  Hva vet jeg, men kanskje denne gruppen etter hvert kan komme frem til gjennomførbare løsningsmodeller?  Demonstrasjoner er vel og bra, men mye kan antakelig gjøres med andre virkemidler også, siden mange ikke har helse til den type aktivitet.  Rundt om i verden finnes det sikkert mennesker, med glitrende ideer til forskjellige virksomme tiltak.  Håper noen kommer med sine innspill.

 

Alle vet at «NAV-uhyret» arbeider etter sterke politiske føringer, men det fratar likevel ikke den enkelte voksne person ansvar for egen handling, dessuten er det tolkningsrom.  Det er totalt uhørt at NAV-klienter må tåle å bli pepret med negative tilbakemeldinger og nedlatende holdninger fra «NAV-uhyret» og våre politikere. Dette spesielt siden det gjelder mennesker som av ulike grunner ikke har arbeid eller kan arbeide.  Og slett ikke arbeide så mye som «NAV-uhyret» og våre politikere mener vi burde.  Dette er mobbing på det groveste.

 

Noen hver kan ha godt av å tenke over hvordan NAV-klienter behandles. Nevner bare kort, at via arbeidet mitt, har jeg har sett rådvillheten, angsten og fortvilelsen i ansiktene til flere mobbere. Dette når de selv, eller noen de var glade i, trengte akutt helsehjelp, da var arrogansen og respektløsheten borte. Mine kolleger og jeg var da «gull verd».  Jeg er nøyaktig den samme personen i dag, men har en ødelagt rygg på grunn av at jeg hindret «deres far eller bestefar» i å skade seg.   På noen sekunder ble mitt liv snudd totalt om. Fra å jobbe 100% stilling++, til å være 100% arbeidsufør!  Jeg forventer at det blir slutt på mobbingen av mennesker som ikke er i arbeid og at alle behandles med respekt.   NAV-klienter er ikke late og snyltere!  Vi er syke eller har på annen godkjent måte, krav på stønad fra felleskassa, NAV.  Dessverre er mange av oss for syke til å fungerer i et arbeide, men vi har lært oss å glede oss over de stundene,  i løpet av døgnet, som tross alt er leveverdig!    Min sak er en godkjent yrkesskadesak. Det er skammelig at «NAV-uhyret» og forsikringsselskaper, her Klp, kan unnlate å utbetale korrekte stønader og forsikringer i et land som Norge. Dette minner faretruende om praksisen i land vi ikke liker å sammenligne oss med!


Kirsten Leikny Femundsenden